Slik får du kontroll over din bedrifts kontantstrøm
Å ha en god forståelse av bedriftens likviditet er helt avgjørende for å sikre en stabil drift. Uansett om du driver en liten bedrift eller en større virksomhet, kan utfordringer med kontantstrøm skape store problemer. Jeg har sett hvor lett det er å bli overveldet av utgifter som plutselig dukker opp når innbetalinger tar tid. Men med et likviditetsbudsjett kan du få oversikt over hvordan pengene beveger seg inn og ut av bedriften din, og du kan dermed planlegge bedre for både kortsiktige og langsiktige behov.
I dette innlegget skal jeg hjelpe deg med å forstå hva et likviditetsbudsjett er, hvordan du setter det opp, og hvorfor det er så viktig for din virksomhet. Jeg vil også dele eksempler, forklare metodene for å lage likviditetsbudsjett, og gi deg tilgang til en mal som du kan bruke til å komme i gang med ditt eget budsjett.
Hva er et likviditetsbudsjett?
Et likviditetsbudsjett er et planleggingsverktøy som gir deg en oversikt over bedriftens forventede inn- og utbetalinger over en bestemt tidsperiode, for eksempel månedlig, kvartalsvis eller årlig. Budsjettet viser hvordan kontantbeholdningen vil variere, slik at du kan identifisere perioder der det kan oppstå likviditetsproblemer. Dette gir deg muligheten til å iverksette tiltak i forkant, enten ved å redusere kostnader, forhandle betalingsbetingelser eller skaffe midlertidig finansiering.
For en bedrift er likviditet avgjørende – det handler om å ha nok penger til å dekke løpende utgifter når de forfaller. Likviditetsproblemer kan være ødeleggende, selv om bedriften i teorien ser lønnsom ut på papiret. Jeg har selv sett hvordan bedrifter med god lønnsomhet sliter fordi likviditeten svikter – noe som ofte skjer hvis inntektene kommer for sent eller utgiftene blir høyere enn forventet. Langt de fleste konkurser skyldes likviditetsproblemer og et likviditetsbudsjett er ment til å hjelpe deg til å unngå slike situasjoner.
Forskjellen mellom likviditetsbudsjett og resultatbudsjett
Mens et resultatbudsjett fokuserer på bedriftens lønnsomhet over tid, gir likviditetsbudsjettet deg innsikt i når penger faktisk kommer inn på konto og når de må betales ut. Dette er en viktig forskjell. Det er fullt mulig å ha en lønnsom bedrift ifølge resultatbudsjettet, men likevel stå overfor store likviditetsproblemer hvis inntektene kommer senere enn forventet, eller hvis utgiftene har samlet seg opp før pengene fra kunder har kommet inn.
En annen viktig forskjell er hvordan avskrivninger og andre ikke-kontante kostnader behandles. I resultatbudsjettet påvirker disse lønnsomheten, men i likviditetsbudsjettet teller de ikke, siden de ikke representerer faktiske kontantstrømmer. Dette gjør likviditetsbudsjettet til et mer praktisk verktøy for daglig økonomistyring. En bedrift kan ha store investeringer som påvirker resultatbudsjettet, men hvis disse investeringene ikke krever umiddelbar kontantutbetaling, vil likviditetsbudsjettet vise et annet bilde. Et annet eksempel et SkatteFUNN prosjekt, hvor du aktiverer kostnader relatert til prosjektet i balansen, slik at resultatbudsjettet ser mer lønnsomt ut. Du vil likevel være nødt til å utbetale prosjektkostnadene før du får refusjon fra Skatteetaten.
Viktigheten av et resultatbudsjett
Et resultatbudsjett er fortsatt et kritisk verktøy for å forstå bedriftens langsiktige økonomiske helse. Det gir deg innsikt i hvordan inntektene og kostnadene dine balanserer seg over tid, og om bedriften din er bærekraftig på lang sikt. Men det er først når du kombinerer resultatbudsjettet med likviditetsbudsjettet at du får et fullstendig bilde av hvordan økonomien ser ut, både kortsiktig og langsiktig. Et godt resultatbudsjett viser deg om du er på vei til å nå de økonomiske målene du har satt deg, mens likviditetsbudsjettet sørger for at du har nok penger tilgjengelig til å holde driften i gang. Med andre ord, resultatbudsjettet hjelper deg med å se om du tjener penger, mens likviditetsbudsjettet hjelper deg med å se om du faktisk har pengene tilgjengelig når du trenger dem.
Hvordan sette opp et likviditetsbudsjett
Å sette opp et likviditetsbudsjett kan være en enkel prosess, men det krever at du har tilgang til de rette tallene og gjør noen antakelser om fremtidige inn- og utbetalinger. Det finnes to hovedmetoder for å sette opp et likviditetsbudsjett: direkte metode og indirekte metode. Jeg vil forklare begge, slik at du kan velge den som passer best for din bedrift.
Likviditetsbudsjett direkte metode
Den direkte metoden for likviditetsbudsjett er den mest brukte, og den passer spesielt godt for små og mellomstore bedrifter. Denne metoden gir deg en enkel og klar oversikt over inn- og utbetalinger for en bestemt periode. Du tar rett og slett utgangspunkt i faktiske innbetalinger fra salg og faktiske utbetalinger til leverandører, ansatte og andre faste kostnader.
Steg for steg:
- Før opp alle forventede innbetalinger i perioden, som salg, tjenester eller eventuelle andre inntektskilder.
- Før opp alle forventede utbetalinger, som lønn, leie, innkjøp av varer, skatter og avgifter.
- Summer innbetalingene og utbetalingene, og trekk utbetalingene fra innbetalingene for å se om du har et positivt eller negativt kontantstrøm.
Fordelen med den direkte metoden er at den er enkel og rett på sak, og at den gir deg en rask oversikt over når du kan forvente at pengene kommer inn og går ut. Dette er spesielt nyttig hvis bedriften har hyppige transaksjoner eller mange små inn- og utbetalinger.
Likviditetsbudsjett indirekte metode
Den indirekte metoden er litt mer kompleks, men den gir deg et dypere innblikk i hvordan driften påvirker likviditeten. Her starter du med resultatet fra resultatbudsjettet og justerer for poster som ikke innebærer kontantstrømmer, som avskrivninger og endringer i arbeidskapitalen (for eksempel varelager, fordringer og gjeld).
Steg for steg:
- Start med overskudd eller underskudd fra resultatbudsjettet.
- Juster for avskrivninger, som ikke innebærer kontantstrøm.
- Legg til endringer i arbeidskapitalen, for eksempel økning i fordringer eller reduksjon i gjeld.
- Summer for å få et bilde av netto kontantstrøm fra driften.
Denne metoden brukes ofte av større bedrifter som har mer komplekse regnskapsstrukturer. Fordelen med indirekte metode er at den gir deg et helhetlig bilde av hvordan virksomhetens drift påvirker kontantstrømmen, inkludert hvordan endringer i varelager eller kundefordringer påvirker likviditeten.
Likviditetsbudsjett eksempel
For å gjøre det lettere å forstå hvordan du kan sette opp et likviditetsbudsjett i praksis, vil jeg gi deg et konkret eksempel på hvordan et slikt budsjett kan se ut for en mindre bedrift.
Eksempel på likviditetsbudsjett for en mindre bedrift
La oss si du driver en liten kafé. Du vil gjerne planlegge for de kommende månedene, og setter derfor opp et likviditetsbudsjett for de neste tre månedene. Budsjettet vil vise forventede innbetalinger fra salg av kaffe og bakervarer, samt utgifter som lønn til ansatte, innkjøp av råvarer, og husleie.
Måned | Innbetalinger | Utbetalinger | Netto kontantstrøm |
---|---|---|---|
Januar | 50 000 kr | 40 000 kr | 10 000 kr |
Februar | 55 000 kr | 45 000 kr | 10 000 kr |
Mars | 60 000 kr | 50 000 kr | 10 000 kr |
Som du ser i tabellen, kan dette enkle oppsettet hjelpe deg med å se om du har nok penger tilgjengelig i hver måned til å dekke de løpende utgiftene.
Hvordan analysere og tilpasse likviditetsbudsjettet til din bedrift
Når du har satt opp et likviditetsbudsjett, er det viktig å følge opp og justere det regelmessig. Et budsjett er ikke et statisk dokument, og som bedriftseier må du være fleksibel. Inntekter kan komme senere enn forventet, og utgifter kan øke eller reduseres avhengig av eksterne faktorer. Derfor er det lurt å gjennomgå likviditetsbudsjettet minst en gang i måneden for å sikre at det fortsatt gir et nøyaktig bilde av situasjonen.
Hvis du oppdager at du har perioder med negativ kontantstrøm, kan du vurdere tiltak som:
- Å endre betalingsvilkår for kundene dine, slik at du får pengene raskere.
- Å forhandle med leverandørene dine om lengre betalingsfrister.
- Å kutte kostnader på kort sikt for å sikre likviditeten.
Det kan også være lurt å opprette en bufferkonto for uforutsette utgifter. En slik reserve kan hjelpe deg med å håndtere perioder med lav likviditet uten å måtte ta opp dyre kortsiktige lån.
Likviditetsbudsjett mal
For å gjøre det enda enklere for deg å komme i gang, har jeg laget en mal for likviditetsbudsjett som du kan laste ned og tilpasse etter dine behov. Denne malen gir deg en strukturert fremstilling, slik at du enkelt kan fylle inn tallene for din egen bedrift og få en fullstendig oversikt over kontantstrømmen.
Å bruke et likviditetsbudsjett som en del av din daglige økonomistyring vil gi deg større trygghet og kontroll. Med denne malen kan du raskt komme i gang og tilpasse budsjettet til din virksomhet.
Oppsummering
Likviditetsbudsjett er et viktig verktøy for å sikre at bedriften din alltid har penger tilgjengelig til å dekke løpende utgifter. Ved å ha god kontroll over kontantstrømmen kan du planlegge for både utfordringer og vekst. Jeg håper denne guiden har gitt deg en bedre forståelse av hvordan du setter opp et likviditetsbudsjett, og hvorfor det er viktig for din bedrift.
Ikke nøl med å ta kontakt om du har spørsmål eller trenger hjelp på veien. Jeg er her for å hjelpe deg!